The Last Stop
详细内容
'
AfternoonwasMrs.Conroy'sfavoritetimeofday.Afteraharddayatwork,hereyesweretiredandherfeethurt.Sheenjoyedthenicelongnapshetookonthebus.Mrs.Conroyhadmadefriendswiththebusdriver,Mr.Angstrom.Healwayswokeherupbeforeherstop.Sheusuallyfeltfreshasadaisywhenshegotoffthebus.
Buttodaywasdifferent.Mr.Angstromwasn'tdriving.Asmallmaninawrinkleduniformsatinthedriver'sseat.
"Where'sMr.Angstrom?"askedMrs.Conroy,droppinghermoneyintothebox.
"Idon'tknow.Sick,Iguess.Ijustworkhere,lady.Steptotherear."
Mrs.ConroyhopedthatMr.Angstromwasallright.Shedidn'tlikethisnewdriver.Shedecidednottosleeponthewayhometoday.Shedidn'twanttoaskthisdrivertowakeher.Hedidn'tlooklikethetypewho'dwanttodoanyoneafavor.
Mrs.Conroylookedoutthewindow.Itwasawarmafternoon.Thoughshetriedtokeephereyesopen,thegentlerockingofthebushadalullingeffect.Withinafewminuteshereyesclosed.Herheaddroppedtohershoulders.Inspiteofherself,Mrs.Conroyfellfastasleep.
ThenextthingMrs.Conroyknew,ahandwasonhershoulder.Someonewasshakingherawake.
"Wakeup,lady.We'veetotheendoftheline.Wakeup."
Mrs.Conroyblinkedandopenedhereyes.Thebusdriverlookeddownather."Isaid,thisistheendoftheline,lady.Timetogetoffthebus."
Mrs.Conroypeeredoutthewindow."WhereamI?"sheasked."IwassupposedtogetoffatEssexAvenue."
"You'reatthelaststop,lady.eon,getoffthebus.Ihaveascheduletokeepto."
Mrs.Conroywashavingtroublewakingup.Shestaggeredtoherfeet.Thebusdrivertookherarmandhelpedherdowntheaisle.Asshesteppedoffthebus,shefeltasenseofpanic."Waitaminute,"shesaidinashrillvoice."Thisisn'tEssexAvenue.WhereamI?HowcanIgethome?"
"Cooloff,lady.Itoldyou,you'reattheendoftheline.Weallmakeitheresoonerorlater."
"Butwhycan'tIridebackwithyou?"shepleaded."Ihavethefare!"
"Sorry,lady,"hesaidasheclosedthedoor."It'sagainsttherules."
Mrs.Conroywatchedthebusdisappeardowntheroad.Shelookedaroundandtriedtofigureoutwhatpartofthecityshewasin.Suddenlythesunseemedawfullybright.
Mrs.Conroysquinted.Shedidn'trecognizethisplace.Therewerenotreesaround,nostreetsigns,andnopeople.Thecityseemedtohaveendedmilesback.Shecouldn'tgetherbearings.Therewasnothingtoseeinanydirection.Nothingatall.Mrs.Conroywonderedifshewerestilldreaming.
"Areyouready,Madam?"
Thevoicecamefrombehindher.Mrs.Conroywhirledaround,herheartbeatingrapidly.
"Who?What?Areyouspeakingtome?"
Atall,handsomemaninabluepin-stripedsuitsteppedforward.Hissuitremindedheroftheohatherboss,Mr.Burton,alwayswore.Whatwasabusinessmandoingsofarouthereinthecountry?
Themansmiled."Yes,Mrs.Conroy.I'veetomeetyou.It'stimetogonow."
"Gowhere?Whatareyoutalkingabout?Andhowdoyouknowmyname?"Themaninthebluesuitsmiled.
"Iknowitmustbeveryconfusing,Mrs.Conroy.Mostpeopleseemtofeelthatwayatfirst.Butaswegoalong,everythingwillbeequiteclear."Hetookherbythearm."It'sallright,"hesaidkindly."Justewithme."
"No!I'mnotgoinganywherewithyou.WhyshouldI?Idon'tevenknowwhoyouare,"Mrs.Conroysaid.Shepulledawayfromthemanandsteppedback.
Themansmiledgently."I'monlyanassistant,Mrs.Conroy,"hesaid.
"Well,Mr.Assistant,theremustbesomemistake.Ijustfellasleepandstayedonthebustoolong.Thenthedrivermademegetoff.Hewouldn'ttakemebackwithhim!Hetalkedsomenonsenseaboutrules.I'mgoingtocallthepanyandreporthim!"
"Hewasjustdoinghisjob,Mrs.Conroy,"themansaidpatiently.
"Butheleftmeoutherealone,"Mrs.Conroysaid."Nowit'sgettinglate.Ihavetogethomeandfixdinner.Whatkindofbusdriverrefusestotakepassengers?"
ThemaninthebluesuitsteppedtowardMrs.Conroyandtookherarmagain.Thistimeshedidn'tresist.Hepattedherhandandsmileddownather."You'llhavetofivethedriverforbeingrude,Mrs.Conroy.He'snewatthejob.Buthewasonlyfollowingorders.Yousee,Mrs.Conroy,thisistheendoftheline.Youdon'thavetoworryaboutgettinghomeandfixingdinner.Ourpassengersonlygooneway."